Ta vare på naturen med fire hagevettregler …

Se hvordan du kan unngå å spre fremmede planter, som fortrenger lokale arter og truer naturmangfoldet.

KJENT VERSTING: Hagelupin er en introdusert hageplante, som utkonkurrerer naturlig hjemmehørende vegetasjon. Foto: Eli Fremstad

– Fremmede skadelige planter utgjør, sammen med andre fremmede organismer, en av de største globale truslene mot naturmangfold, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro. 

Sommeren er her, og mange rydder i hagen eller felles grøntområder i borettslag. Over halvparten av de fremmede artene i Norge har spredd seg i naturen ved at de har forvillet seg eller rømt fra det området der de er satt ut. Flertallet av disse er planter som sprer seg fra hager.  Hageplanter som spres i naturen kan konkurrere ut sjeldne og truede lokale arter, og bringe med seg sykdommer. Enkelte fremmede plantearter kan dessuten utgjøre en stor trussel mot truede naturtyper. 

– Miljødirektoratet har laget fire hagevettregler, som skal hjelpe hageeiere med å hindre at fremmede arter sprer seg ut i naturen, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Hagevettregel 1: Bli kjent med hagen din 

Det er viktig å gjøre seg kjent med hvilke planter man har i hagen, og vite at noen arter er forbudt å innføre, sette ut eller selge. 

– Noen planter sprer seg lett, og kan skade naturen. Fremmedartslista til Artsdatabanken gir oversikt over hvilken risiko ulike planter har. Man kan også spørre sitt lokale hagelag, sier Ellen Hambro. 

Hagevettregel 2: Unngå at plantene rømmer 

Plantene dine bør ikke rømme hagen. Les om hvordan plantene sprer seg, for å kunne unngå det.

Hagevettregel 3: Kast hageavfallet ditt riktig 

Hageavfall skal ikke dumpes over gjerdet, i en skråning eller andre steder i naturen. Les om hvordan hageavfallet skal kastes i kommunen der du bor.

Hagevettregel 4: Ikke del planter ukritisk med andre  

Noen plantearter er faktisk forbudt å dele eller omsette. Det er lov å ha plantene der de står, men de kan ikke flyttes, gis bort eller selges videre. Se om plantene du kanskje vurderer å gi bort til naboen er ulovlige å dele eller omsette.

Femårsplan mot fremmede arter 

Miljømyndighetene har ansvar for å gjennomføre tiltak mot fremmede skadelige arter som truer naturmangfoldet. Miljødirektoratet bruker rundt 40 millioner kroner årlig på å fjerne fremmede arter i og utenfor områder som er vernet. Tiltak mot fremmede planter utgjør en stor del av dette. I fjor høst kom også regjeringens tiltaksplan Bekjempelse av fremmede skadelige organismer.  

– Målet er at den negative påvirkningen fra fremmede arter på økosystemene skal være lavere i 2025 enn da planen ble vedtatt, sier Ellen Hambro. 

Den enkeltes innsats betyr mye

Vista analyse har tidligere anslått at fremmede arter påfører samfunnet årlige kostnader på opp mot fire milliarder kroner. Det er langt billigere å forebygge enn å reparere. Et av tiltakene i tiltaksplanen er derfor å informere om risikoen ved spredning av fremmede skadelige planter ved dumping av hageavfall. Ellen Hambro understreker at den enkelte kan gjøre en forskjell ved å holde orden på de fremmede plantene man har i egen hage.

– Vi håper at hagevettreglene vil hjelpe folk med å unngå at fremmede planter sprer seg fra hagene og ut i naturen, sier Hambro.