Snart skal nærmere to millioner juletre lyse opp de tusen norske hjem. Godt over halvparten av dem er norske. Drøyt to tusen juletrær kommer i år fra Reidar Mørk. På gården hans i Østre Hedrum har det vært ideelle forhold for juletrehugst den siste uka. Prosessen med å få fram juletrea er lang og arbeidsintensiv. Hos Reidar Mørk er motorsaga bytta ut med en «hogstmaskin» som klipper av stammen helt nede ved rota. Deretter må den nederste stammen kvistes opp og videre dras ut av juletrefeltet fram til traktorveg. Der overtar en pakkemaskin, som pakker treet i nett og stabler på pall. Deretter distribueres juletrærna rundt til salgsplassene. Juletrea fra Hedrum havner hos selgere fra Tromsø i nord, Bergen i vest og flere steder på Østlandet. Tidligere i høst var grossisten Vestfold Juletre på plass og merka de trea som skal selges. Juletredyrkeren får betalt pr. tre. Hvert tre har enten ei rød sløyfe som betyr prima vare. Eller ei blå sløyfe som betyr sekunda og dermed en litt lavere pris. Hvert tre har eget nummer og kan faktisk spores.
Stort behov for flere norske juletrær.
60 prosent av juletrærna som lyser opp i norske stuer er norske. Resten er stort sett import fra Danmark. Imidlertid konkurrerer de norske veldig godt både på kvalitet og pris. Juletreprodusentene oppnår dessuten en grei økonomi i forhold til andre landbruksprodukter. Til tross for at det ikke finnes noen produksjonsstøtte.
Bjørn Helge Bjørnstad er styreleder i Norsk Juletre, organisasjonen for norske juletredyrkere. Han ønsker seg flere norske kollegaer. Det er en lønnsom produksjon, sier han. Men det kreves mye arbeid og fagkunnskap. I vekstsesongen skal du gjødsle to ganger, holde ugraset nede og trærne skal klippes. Dette er håndarbeid. Dessuten må juletrefeltene gjæres inn for å hindre skader fra hjortevilt. For å få til en rasjonell produksjon må vi få lov til og ta i bruk flere arealer. I tillegg må fagkunnskapen økes.
Ekte vare er best.
Fra tid til annen ser vi at kjøpesentre reklamerer for plastjuletrær, sier Bjørnstad. Det er ikke det samme som ekte vare, nemlig ferske norske trær. Du ville vel ikke komme hjem til kjæresten din med en bukett plastroser?
Tekst og foto: Olav Nordheim.
Reidar Mørk i Østre Hedrum trives med å produsere juletrær. Det tar mellom 7 og 10 år fra planting til høsting. Her foran et av de mange prima trærne med rød sløyfe. Reidar Mørk planter drøyt 500 trær på målet. Hovedsorten er vanlig norsk gran (picea abies) .
Reidar Mørk kjører «hogstmaskinen» og har Leif Arne Asbjørnrød som medhjelper.
Hogstmaskinen klipper av stammen helt nede ved rota. Her er det Leif Arne Asbjørnrød som kjører.
Denne pakkemaskinen finnes det bare en av i Norge. Det er en CompakTree, danskprodusert. Arnt Kristian Stensholt i Vestfold Juletre regner med å pakke 15 tusen trær med denne i en kort og hektisk sesong.
Juletreet føres inn med rota først, pakkes inn i nett, føres på et transportbånd og stables på pall bak på traktor.
Arnt Kristian Stensholt fra Lågendalen er en som satser på juletrær, både som dyrker og selger.
Det går fort unna i pakkeprosessen. Her er det stabling på pall.
Hver pall tar mellom 100 og 120 juletrær. Klar for videretransport ut til salgsplassene.
Dette juletrefeltet må stå noen år til før det kan høstes. I mellomtida skal det gjødsles, klippes og kanskje brukes plantevern for å holde graset nede. Mange mener det er betenkelig at dyrka mark brukes til juletreproduksjon. Det er kommunen som må gi tillatelse til omdisponering av dyrka mark. Men for bonden er dette et mye bedre økonomisk alternativ enn å dyrke korn på arealet. Kornproduksjonen er for mange ikke økonomisk lønnsom. Viljen til å betale for mat er lavere enn for juletrær.
norge24.org 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.