Sangsvanene venter på våren…

I nordre enden av Opdalsvannet i Siljan i Telemark venter disse 4 sangsvanene på at våren skal komme. Mens en av dem holder vakt så tar de andre tre seg en aldri så liten dupp.

SONY DSC

Sangsvanene på isen i Opdalsvannet. Foto: Jan E. Thorstein ©

Sangsvanene lever nesten utelukkende av vannplanter. De beiter mest på bunnplanter og foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon, gjerne mindre vann i skoglandskap.

De hekker på Island og i de arktiske delene av Skandinavia og Russland. I Norge hekker de helst i Finnmark og Troms, men enkelte hekkende par har blitt observert så langt sør som i Østfold og i Vestfold.  Hekkingen foregår i myrerog sumpområder, helst ved åpent vann. Sangsvanene er svært sky i hekketiden. Begge kjønnene bygger reiret, som ofte blir benyttet flere år på rad. Hekkingen begynner i april eller mai. Hunnen legger 4 til 6 egg som ruges i 30 dager før de klekkes.

Utover høsten blir de ofte værende på hekkeplassen til isen legger seg hvoretter de trekker sørover. Vestvågøy i Lofoten har en vinterbestand som varierer fra 110-200 individer, men hovedsakelig trekker de ned langs kysten av Sør-Skandinavia, Danmark og Nord-Tyskland. Bestanden som hekker på Island overvintrer på de britiske øyer. De overvintrer enten i isfrie innsjøer og elver eller i lune saltvannsbukter med god bunnvegetasjon.

I Norge er bestanden av sangsvaner mange ganger større under overvintringen enn den er i hekkeperioden. Så snart isen går vender fuglene tilbake til hekkeområdene. Det overvintrer blant annet sangsvaner i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i Buskerud. Vinteren 2007/2008 var bestanden der nesten dobbelt så stor som i 2006/2007.

Sangsvane er en av tre svanearter som lever i Norge. De to andre artene er knoppsvane og dvergsvane.

Reklamer