Vi sier at Sola snur ved vintersolverv. Det er ikke så bokstavelig ment som det kan høres ut. Uansett, dagene blir lengre etter vintersolverv her på den nordlige jordhalvkulen. Men økningen er ikke like stor både på morgen og kveld.

Vintersolverv er det tidspunktet da Solas sentrum er lengst sør på himmelhvelvingen. Sola snur da sin sørlige bevegelse og begynner å krype nordover på himmelen igjen. Upresist sier vi ofte at sola snur, og det er altså nord-syd bevegelsen som snur. Samtidig fortsetter Sola sin vandring østover langs ekliptikken, også kalt Dyrekretsen, som er Solas bane over stjernehimmelen sett fra Jorda. Ved vintersolverv, også kalt solsnu, er Sola på det stedet hvor ekliptikken er helt parallell med himmelekvator. Solas bevegelse langs ekliptikken er altså da i rett østlig retning på himmelen.

De fleste vet at vi her på den nordlige halvkulen av Jorda har årets korteste dag, altså den dagen Sola er kortest tid over horisonten, når vintersolverv inntreffer. Dette skjer den 21. eller den 22. desember alt etter hvor langt vi er kommet i den fire år lange skuddårssyklusen. Men dersom du ser nøye etter i almanakken, så kan du bli litt overrasket. For du har kanskje ikke lagt merke til at den datoen som Sola går tidligst ned på ettermiddagen ikke er den samme som datoen for seneste soloppgang om morgenen ? Derimot har du kanskje lagt merke til at økningen i dagens lengde rett etter vintersolverv stort sett skjer på kvelden, mens morgenen synes å være like mørk til en god stund ut i januar ?

Fra og med 12. februar begynner Sola igjen å stå i sør tidligere for hver dag. Frem til dette tidspunktet øker dagens lengde mest på kvelden, mens den øker mer på morgenen enn på kvelden fra 13. februar til 13. mai. Dette gjelder uavhengig av hvor du er på den nordlige halvkulen så lenge Sola i det hele tatt er over horisonten den 13. februar. Men hvor mange sekunder dagen øker på en gitt dato er selvfølgelig sterkt avhengig av hvor langt nord eller syd du befinner deg.