Tekst og foto: Svein E. Børresen

Ja, det er veldig mye gjess her i området. Så mye at det er blitt et stort problem for gårdbrukere. De spiser rent bord på åkrene og legger fra seg ekstreme mengder ekskrementer. Mange grunneiere dyrker gress til husdyr, men kan risikere at gresset blir ubrukelig som føde. Nettopp på grunn av ekskrementer fra myriader av gjess.

Ute på strender og svaberg ligger også ekskrementene i dynger. Gressbakker, sandstrender og svaberg kan knapt brukes av badegjester der gjess oppholder seg. Og det blir ille når små barn leker i sanden og i vannkanten. Enkelte steder kan dem rett og slett ikke gjøre det på grunn av ekskrementene.
Jeg tok en liten søndagstur en formiddag. Allerede da jeg sto opp hørte jeg gjessenes karakteristiske skrik. Like bortenfor leiligheten ligger en stor åker bonden har sådd med erter. Det var fra denne åkeren skrikene kom fra.
Grusveien som går langs åkeren brukes mye av turgåere. Normalt flyr gjess opp på stor avstand fra mennesker, men gjessene på erteåkeren tok ikke turgåere så veldig høytidelig. De holdt et godt øye med folk, men valgte å bli. Der jeg stoppet var det rundt 20-30 meter bort til de nærmeste gjessene. Jeg begynte å telle dem, men ga opp da jeg var kommet til 50 gjess. Kanskje hadde jeg tellet noen to ganger eller nye dukket frem jeg ikke hadde sett. At det satt 100-120 gjess på åkeren er ingen overdrivelse. Flesteparten av dem holdt seg rundt en dam ute på åkeren. Det legger seg vann der ved mye regn.

Men det var ikke vannet som interesserte gjessene. Det var selvfølgelig ertene. Og de riktig storkoste seg der ute i matfatet. At en slik flokk kan spise en erteåker ren bør ingen tvile på. Jeg synes oppriktig synd på bønder som får avlingene sine ødelagte på denne måten.