Enok Eikin – En frontkjempers livsreise

Av Oddvar Schjølberg

I disse dager kommer biografien om Enok Eikin på markedet. Mange kjenner ham best som den joviale og respekterte SV-politikeren i Arendals bystyre. Han som alltid stilte opp på de svakes side. I tillegg var han i mange år en umåtelig populær fergeskipper om bord på «Pelle». En som alltid møtte passasjerene med en god replikk og et sjarmerende smil. Men han har også en dramatisk forhistorie med flere ukjente sider.

Enoks reise starter på barnehjemmet, før han han drar til sjøs som 14-åring. Seks år senere befinner han seg helt i første linje i de harde kampene om Leningrad – som frontsoldat i Hitlers Waffen-SS. En plass som fikk betegnelsen «Helvetes forgård».Han deltok blant annet i slaget ved Urizk. Det ble en brutal hverdag som han og andre frontkjempere konkluderte slik:

«Krig er et helvete. Når du ligger i en skyttergrav, i første linje i dødens venteværelse er det ikke oppildnende kampsanger som kan hjelpe deg. Rundt deg ligger kameratene dine og roper på Gud eller mamma, mens andre igjen blir sprengt i fillebiter.»

Det er sagt at «Ingenting skinner sterkere enn etterpåklokskapens lys». Men dessverre er etterpåklokskapen noen ganger den største, men altfor sene klokskap. Prisen for sin overbevisning måtte han og de andre betale når de kom hjem igjen.

Enok ble dømt til fire års tvangsarbeid. Etter endt soning gjemte han seg ikke bort i sitt eget sneglehus, trakk seg inn eller isolerte seg. Nei – tilværelsen ble tøff, men han brettet opp ermene og fikk livet på rett kjøl.

Han var helt åpen om dommen han fikk, og i den nye boka forteller han om sin oppvekst,  og om valg som fikk betydelige konsekvenser. Han forteller om dramatiske episoder ved fronten, tiden i amerikansk fangenskap og om behandlingen landssvikerne fikk da de ble plassert i straffeleirene i Norge. Men også om fargerike år som politiker og folke-representant i bystyret – for å nevne noe,

Etter hvert ble de mange minnene fra krigshandlingene et brysomt reisefølge for Enok. I stille nattetimer dukket de opp igjen – angsten og marerittene. For å dempe det var det lett å ty til alkoholen. Noe som også ble problematisk.

Boka er også en historie om en sterk person som velger å stå oppreist i stormen når den er som hardest.

Sammen med Enoks sønn – Arild Østebø Eikin har forfatter Oddvar Schjølberg fått skrive boka om frontkjemperen som skulle knuse kommunismen, men i stedet endte opp som kommunist selv.

Bakgrunnsmaterialet for denne boka er de kassene Arild fant etter sin far hjemme på loftet. Her lå farens private arkiver, bestående av en stor samling unike bilder, dokumenter, avskrifter av lydbåndopptak, dagbøker, stenograferte notater, rettsdokumenter fra landssvikoppgjøret og domsslutninger – for å nevne noe.

I denne boka løfter sønnen  på en flik av livet til sin far, som kjempet for Hitler på både Østfronten og Vestfronten.

Det å vokse opp med en far som var på «gal side» under krigen var ikke alltid like enkelt og Arild hadde mange spørsmål og refleksjoner som han samtalte med faren om. Og faren svarte alltid oppriktig på spørsmålene. Enok skjulte ikke noe, han dokumenterte sine opplevelser fra en krig, fylt av menneskelige lidelser, angst og depresjon.

Det blir ikke bare en reise sammensatt av dokumenter, brev og bilder, men også en reise inn et brokete og bokstavelig talt fargerikt liv. En livsreise hvor det åpnes opp for en passelig dose av oppturer og nedturer, gleder, fordømmelser og skuffelser. Brutte håp og nye relasjoner.

Hans historie er en usminket og ærlig fortelling fra en av dem som satt tilbake som en taper i fredsdagene 1945. Det var lenge tabubelagt å ha noe omgang med frontkjemperne, men de siste årene har temaet Andre verdenskrig stadig fått større plass i nordmenns bevissthet. Ikke minst har den yngre generasjon mange spørsmål rundt det som skjedde på krigens forskjellige fronter.

Og det er vel heller ikke noen andre historiske hendelser som har ført til så stor splittelse som nettopp krigen. Mellom historikere, forfattere, familier og enkeltpersoner. Opp gjennom årene har det blitt skrevet tusenvis av bøker hvor seierherrene har fått fram sine historier.

Men er det ikke også riktig at de som havnet på «den gale siden av historien», også får fortelle sin historie?

Det vil bli feil å sensurere bort frontkjemperne og deres historier. Uansett er de også en del i det store brutale puslespillet som heter Andre verdenskrig. I det puslespillet var Enok Eikin en liten brikke …