Hagefugltellingen viser foreløpig bunnår for gråsisik

Ennå mens registreringene fortsatt tikker jevnt inn i databasen kan vi allerede nå se klare tendenser ved årets Hagefugltelling. Gråsisik som enkelte år kan være en dominerende art rundt mange foringsplasser har i år et bunnår representert på kun 3 % av foringsplassene. Også andre utpregede frøspisere som dompap, grønnsisik og grønnfink har markert nedgang i forekomsten her til lands denne vinteren. Mens arter som spettmeis og pilfink fortsetter å utvide sine leveområder.

Stabile tre på topp
Som vanlig er det kjøttmeis, blåmeis og skjære som inntar de første tre plassene på Hagefugltellingen. Slik har det vært i alle åtte år dette har pågått, og det vil sikkert også bli sånn framover. Dette er godt utbredte arter i Norge med stabil forekomst. Skjæra er jo meget stedbundet mens de to meiseartene streifer en del i vintersesongen, men har et fleksibelt levesett som gjør at de påtreffes de fleste steder.

Hvor er gråsisiken?
En del fuglearter flokker seg på vinteren og drar på lange streif på jakt etter skoger med gode frøsettinger. Dompap, grønnfink, grønnsisik og gråsisik er kjente arter for folk flest. De kan opptre i store antall enkelte år for så å være helt fraværende andre år. I år har alle disse artene hatt nedgang i tellingen i forhold til i fjor. Spesielt gjelder dette gråsisik som i fjor var representert på 19 % av foringsplassene, og som enkelte år dukker opp på ca. hver tredje foringsplass Den er i år registrert på kun 3 % av foringsplassene. De store mengdene av disse «frøspiserne» kan befinne seg i skogene innover Sverige, Finland og Russland denne vinteren. Mens i andre år kan vi få stor innvandring til Norge fra nettopp disse områdene hvis det er liten tilgang på frø.

Gråsisik, Foto: Frode Falkenberg

Gråsisik, Foto: Frode Falkenberg

Færre dompap og flaggspett
To av fjorårets vinnere, dompap og flaggspett, har klar tilbakegang med nedgang fra 54 % til 37 % for dompap og 41 % til 30 % for flaggspett. Sistnevnte hadde i fjor en stor innvandring fra øst utover høsten 2013 med en forventet økning under tellingen. Nå sist høst var det en brukbar innvandring østfra av nøtteskrike uten at det ga noen stor effekt, men den gikk opp fra 17 % til 20 % på resultatene så langt.

Pilfink og spettmeis
På de åtte årene som Hagefugltellingen har pågått så har pilfink og spettmeis gradvis økt sin utbredelse. Pilfinken er den vanligste «hagefugl» i Danmark og nest vanligst i Sverige nå på vinteren. Så langt viser tellingen en niendeplass for pilfink her til lands, men dette kan fort endre seg i årene som kommer. Spettmeisa som tidligere var knyttet til skoger med hasselforkomst, spesielt da på Vestlandet, har blitt mye mer fleksibel med sitt levesett og observeres nå opp i fjellbygder langt inn i landet og strekker seg også lengre og lengre nordover.

Variasjoner over landet
I et land med så stor værmessige variasjoner som Norge så sier det seg selv at fuglelivet også har store variasjoner. Svært mange av våre svarttroster og rødstruper trekker ut av landet om høsten. Men med et gjennomsnittlig mildere klima har ført til økt overvintring blant disse to artene. Spesielt Vestlandet opplever store mengder svarttrost på vinteren, og den er så langt registrert på hele 93 % av foringsplassene. Men den er overraskende for mange, også et vanlig innslag på den forblåste kyststrekningen i Nordland og Troms hvor den finner mye barmark og en god del fristende foringsplasser. Rødstrupen er en annen art som påtreffes på mange foringsplasser på Vestlandet, faktisk dukket den opp på hele 79 % av de registrerte opplysningene. Men hos denne arten blir klimaet nord i landet vel hardt, med kun 3 % tilstedeværelse. Visningene på Hagefugltellingens hjemmesider, fuglevennen.no, gir meget gode muligheter for å sammenligne hvilke arter er tilsted i hvilke fylker og landsdeler, og i hvilke antall. Det ligger også en kartversjon som viser alle registreringene på hver art, sammen med en kort beskrivelse av hver fugleart med bilde.

God deltakelse
Når det gjelder deltakelsen så er den meget god, vi ligger godt foran fjoråret som sluttet på ca. 5 300 deltakere, men det er fortsatt et stykke opp til rekorden fra 2013 med over 7 100 registrerte hager. Det er fortsatt mulig å være med under årets Hagefugltelling, den løper til og med søndag 1. februar, og registreringer gjøres på Fuglevennens hjemmeside (www.fuglevennen.no).