Helge Røsholt gjenvalgt leder i FNR Vestfold.

Tekst og foto: Olav Nordheim

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR) i Vestfold gjenvalgte hele det sittende styret på organisasjonens årsmøte i går. Leder Helge Røsholt fra Lardal har med seg Einar Gabriel Løken fra Holmestrand, Terje Brattestå fra Tønsberg og Svein Kvalevåg fra Hedrum.

Interessen for rovdyrpolitikk i Vestfold har steget jevn og trutt siden lokallaget ble stifta i 2005. Laget har nå tre hundre medlemmer og kan til høsten markere sitt ti-års jubileum. Årsmøtet ble avholdt på Gavelstad Gjestegård i Lardal med seksti engasjerte medlemmer fra hele fylket til stedet.

Styret i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Vestfold lokallag, fra venstre: Svein Kvalevåg fra Hedrum, leder Helge Røsholt fra Lardal, Einar Gabriel Løken fra Holmestrand og Terje Brattestå fra Tønsberg. Helt til høyre står landsstyremedlem Torvald H. Brinch.

Som alltid når Vestfold lokallag av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk arrangerer møter er det fullt hus. Mest mannfolk, men også noen jenter.

Formidling av kunnskap er viktig for forvaltning av rovdyr. Helge Røsholt i midten hadde fått tak i lederen av Rovdata Morten Kjørstad til venstre og lederen av Rovviltnemda i region 2 Jørund A. Ruud til høyre.

Fra venstre: Terje Brattestå, Helge Røsholt og Einar G. Løken vil utnytte utmarka uten ulv.

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR) har som formål å påvirke dagens rovdyrpolitikk. Foreningen  mener blant annet at kjerneområder for rovdyr gir en urimelig belastning for enkeltpersoner og lokalsamfunn. Videre mener FNR at rovdyrforvaltningen må underlegges lokal folkevalgt styring og kontroll. Dersom rovdyr gjør skade eller skaper truende situasjoner må uttak skje raskt og effektivt. Foreningen sier nei til en fast ulvestamme i Norge. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har over 8000 medlemmer over hele landet. Organisasjonen tilstreber å lage møteplasser mellom folk, politikere, forvaltning og forskere. I tillegg driver de nyhetsformidling via www.rovdyr.org

FNR er fast deltaker i Regjeringas kontaktutvalg for rovviltforvaltning, forskning og organisasjoner.

På mandagens møte deltok også leder i Rovdata Morten Kjørstad, som orienterte om overvåkingsprogrammet for ulv og gaupe. Han kunne fortelle at det i februar er registrert 65 – 67 ulver i Norge inkludert grenseulv. Av disse er 34 – 36 bare påvist her i landet. Det nasjonale bestandsmålet er tre årlige valpekull. Når det gjelder gaupe er det nasjonale bestandsmålet 65 familiegrupper. Herav 12 i vår region, som består av fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Beregninger viser imidlertid at bestanden i vårt område ligger stabilt på 16 familiegrupper også etter årets jakt. Det legges ned mye arbeid i overvåkingen av de store rovdyra her i landet, og vi har etter hvert oppnådd stor presisjon av bestanden, sa Kjørstad.

Rovdata er en uavhengig og nøytral leverandør av overvåkings- og bestandsdata for de fire store rovdyra gaupe, ulv, jerv og bjørn i tillegg til kongeørn. Rovdata er en sjølstendig enhet i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Jørund Ruud, leder i Rovviltnemda region 2 ( Buskerud, Telemark, Vestfold og Aust-Agder) kunne på møtet opplyse at det så langt er felt 26 gauper av ei kvote på 35 dyr i vår region. Herav en voksen hanngaupe i Lardal. Fra 3. mars gjenåpnes det imidlertid for kvotejakt på fire gauper i de jaktområdene som tidligere er stoppa på grunn av fylte kvoter.

Det er tidligere i vinter skutt ei ulvetispe i Siljan, men det er fortsatt gitt lisens for felling av et dyr til.

Rovviltnemda er politisk oppnevnt av fylkene i regionen. Nemdas oppgaver er å ta avgjørelser som oppfyller de nasjonale bestandsmåla for regionen. Dessuten redusere konfliktnivået med beitende bufe’.

«Vårt mål i rovviltnemda er å redusere konfliktnivået mellom beitenæring og bestandsmål for rovdyr. Tapsprosenten i beitenæringa er fortsatt altfor høgt», sa Ruud.