På Mølen har noen hatt det «festlig» og lagt ut steiner i en sirkel. Da hele Mølen er et vernet kulturminne bør folk være oppmerksom på at det ikke er tillatt å gjøre slike ting. For en del år siden var det også noen som hadde bygget opp hauger med stein som skulle forestille gamle steingraver. Disse ble for en tid tilbake fjernet da dette var gjort ulovlig.

Den «nyanlagte» sirkelen på Mølen. Foto: © Jan E. Thorstein

Skilting og turstier

Det er lagt ned mye arbeid både fra myndigheter og frivillige i vedlikehold av kulturminner og landskap på Mølen. Ved parkeringsplassen er det satt opp informasjonstavler om kulturminnene og geologien. I tillegg er det anlagt en utstilling om Mølens natur- og kulturarv langs stien ned mot gravfeltet. Mølen er ett av mange steder vi tilrettelegger for publikum.

• Ta med deg kamera! Mølen er ualminnelig fotogen.
• Respekter kulturminnene. Ikke flytt på steiner og tenn kun bål på anvist sted.

Kulturlandskapet på Mølen, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge. Her begravdes høvdinger og tjenere under små og store steinrøyser. Den imponerende samlingen av gravrøyser og den betagende beliggenheten i Nevlunghavn ut mot havet gjør oldtidslandskapet på Mølen til et nasjonalklenodium.

Feltet inneholder 16 større gravrøyser, fire av dem er storrøyser med diameter 25-35 meter. Dessuten er det 192 små røyser, som ligger på åtte rekker parallelle med strandlinjen, og en enkelt skipsformet steinlegning. I skipslegningen er det funnet brannskadet stein som sannsynligvis stammer fra en branngrav datert til 80-350 e.Kr. De mindre røysene er kanskje symboler for krigere som falt i sjøslag eller forliste sammen med sine høvdinger.

Det antas at røysene lengst ned mot havet er fra yngre jernalder og vikingtid. Tidligere ble det antatt at røysene som ligger høyere og lengre fra stranden kunne være fra slutten av bronsealderen. Nyere forskning viser dog at disse røysene også, med stor sannsynlighet, er fra jernalderen.

Nesten alle røysene har en eller flere fordypninger fra plyndring eller såkalt haugbrot. Haugbrot innebærer at man utførte en rituell fjerning av den døde, usikkert av hvilken grunn.

Røysene, som var lett synlige fra sjøveien, markerte ikke bare velstand, men kan nok ha fungert som sjømerker langs skipsledene mellom ulike handelssentra. Spørsmålet er om Mølen og bukta innenfor kan ha vært en av flere transittplasser på Østlandet, og at det herfra ble byttet og formidlet varer spredt utover de omliggende bygdene.