VG har brukt utelukkende åpne kilder for å finne ut hvilke norske langrennsløpere som har astma.

Gjennom tekstarkiv-systemet Retriever og andre søk har VG funnet intervjuer der løpere har fortalt om sykdommen og eventuell bruk av medisiner.

Illustrasjonsfoto: Jan E. Thorstein

Disse medaljevinnerne hadde astma:

OL Albertville 1992:
Utøvere med astma tar 9 av 9 medaljer totalt (inkludert stafett). Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang, Terje Langli tar syv individuelle medaljer. De tre snakker åpent om astmamedisinen de bruker i flere intervjuer under OL. Disse er også med på laget som vinner stafettgull. Ellers tar Norge sølv på kvinnestafetten. Trude Dybendahl brukte den gangen urteproduktet Naturopan mot astmasykdommen. Det kommer frem i en VG-sak fra 22. august 1992.

OL Lillehammer 1994:
Utøvere med astma tar 7 av 8 medaljer. Fem av seks sørger for individuelle medaljer. Dæhlie tar tre av disse. I tillegg noterer Thomas Alsgaard og Sture Sivertsen seg for medaljer. I et intervju med VG 15. februar 2002 kommer det frem at Alsgaard brukte astma og allergimedisiner under OL i 1994. Sivertsen sa til VG i en sak fra 27. februar 1993 at han hadde brukt astmasprayen. Det norske stafettlaget for herrer hadde fire astmatikere og ble nummer to. Damene tok også sølv, med Dybendahl på en av etappene. Her var også Anita Moen på laget. Ett år senere fortalte Moen Dagbladet at hun brukte astma-medisin.

OL i Nagano 1998:
Utøvere med astma tar 7 av 9 medaljer. 5 av 7 individuelle. Alsgaard, Dæhli og Anita Moen tar alle individuelle medaljer. Erling Jevne og Bente Skari hadde ikke astma og stod også på pallen. I tillegg tok begge stafettlagene første- og andreplass.

OL i Salt Lake City 2002:
Utøvere med astma tar 6 av 11 medaljer. Alsgaard tar én medalje, det samme gjør Anita Moen. Frode Estil markerer seg for første gang i et OL og tar to medaljer. Etter å ha blitt angrepet av russiske skiledere for bruken av astmamedisin, sier Estil i et intervju med Dagbladet i 2003 at han har papirer på å bruke de. Odd-Bjørn Hjelmeset utvikler astma, men VG har ikke funnet at den nåværende TV-eksperten har brukt medisin på den tiden. Tor-Arne Hetland forteller i en NTB-sak fra 2005 at han har fått tilpasset astma-medisin, men regnes ikke med i denne oversikten. Ellers blir det to stafettmedaljer for Norge.

OL i Torino 2006:
3 av 4 medaljer tatt av utøvere med astma og medisin. Fadese-mesterskapet endte med tre individuelle medaljer og én medalje i lagsprint, hvor Tor-Arne Hetland var på laget. Marit Bjørgen tar en individuell medalje. Det samme gjør Hilde Gjermundshaug Pedersen og Frode Estil. Bjørgen forteller til Aftenposten i november 2002 at hun tar medisin mot astmaen hver dag. Hilde G.P. hadde astma, men VG har ikke funnet saker hvor langrennsløperen har tatt medisin.

OL i Canada 2010:
Norge tar medaljer i 7 av 9 øvelser hvor utøverne er astmatikere. Marit Bjørgen tar fire, mens Petter Northug og Øystein Pettersen, som er født med astma, tar gull på lagsprint. Northug tar to individuelle medaljer. Ellers tar begge stafettlagene medalje. Skofterud er blant stafettvinnerne. Hun fortalte Smaalenenes Avis i 2008 om astmaproblemene som førte til at hun måtte gå på medisiner.

OL I Russland 2014:
Norge tar 5 av 11 medaljer i langrenn, hvor vinnerne er astmatikere. Ola Vigen Hattestad vinner blant annet sprinten, Bjørgen tar to medaljer og en på lagsprinten med Ingvild Flugstad Østberg. Dagbladet skrev 28. oktober 2010 om astmaproblematikken, hvor det stod at Hattestad var blant de som hadde fått hjelp til å finne medisinering for sykdommen. Maiken Caspersen Fallas medalje har vi ikke regnet med her. Hun fortalte VG i vinter at hun har astma, men sprintstjernen har ikke snakket åpent om medisinering.

Kilde: VG