Ulvejakta avlyst – Stortinget ført bak lyset

Klima- og miljødepartementet har i dag avgjort klagene på vedtaket om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen, fattet av Rovviltnemdene i region 4 og 5 i september. Norskog var en av partene som klaget på vedtaket.
KLD tar klagene fra Miljøvernorganisasjonene til følge, og trekker tilbake lisensfellingskvoten for alle de tre flokkene som rovviltnemdene åpnet for lisensjakt på. Dermed blir det ingen ulvejakt innenfor ulvesonen. I tillegg trekkes lisensfellingskvoten for Osdalsreviret, som hovedsakelig ligger utenfor ulvesonen, tilbake.
Vedtaket begrunnes med at skadeomfanget og skadepotensialet for samtlige revirer er svært begrenset, og at vilkårene for felling av ulv dermed ikke er oppfylt.

Ulv_D2X_2945_red_700

NORSKOG mener avgjørelsen er rystende, og en svært uklok beslutning av Miljøvernministeren. Ulvebestanden er i rask vekst, og vil med dette vedtaket kunne komme helt ut av kontroll i de mest belastede områdene. Vedtaket reflekterer en total mangel på vilje til å løse de utfordringene lokalbefolkningen står overfor. Miljøvernministeren utviser en stor mangel på respekt for enkeltmenneskers rett til å opprettholde sitt nærings- og livsgrunnlag og for livskvaliteten til folk i de mest utsatte områdene.

Departementet sier i sitt vedtak at «Det er departementets vurdering at de juridiske vilkårene her er til hinder for å begrense bestandens størrelse i henhold til det fastsatte bestandsmålet». NORSKOG finner det svært oppsiktsvekkende at Klima- og Miljødepartementet kan komme med en slik konklusjon bare noen få måneder etter at Ulvemeldingen ble lagt frem for Stortinget der bestandsmålet ble vedtatt. Både de juridiske vilkårene og den store reduksjonen av antall beitedyr innenfor ulvesonen var kjent for Miljødepartementet da meldingen ble lagt frem. Problemstillingen er riktignok omtalt som et «dilemma» i meldingen, men er godt gjemt på side 117 i et avsnitt som omtalen formen på bestandsmålet som sådan.
Den åpenbare konsekvensen av dette vedtaket er at lovverket må endres, og det må skje raskt. Vi forventer nå at stortingspolitikerne i Energi- og miljøkomiteen tar affære, og umiddelbart ber Miljøvernministeren fremme forslag om de lov- og forskriftendringer som må til for å kunne oppfylle Stortingets bestandsmål. I dette arbeidet må det også legges til rette for at uttak av ulv må kunne skje på bakgrunn i andre ulemper enn skade på beitedyr, slik som blant annet den store reduksjonen i elgbestandene innenfor ulvesonen.

I Finland har myndighetene åpnet for bestandsregulerende jakt på ulv or få øke forståelsen i befolkningen for å bevare en «gynnsam bestand» av ulv. Skademotivert jakt kan også tillates for å bevare annen natur, forebygge økonomiske skader eller for opprettholdelse av den allmenne sikkerheten. Finland er bundet av EUs habitatdirektiv og Bern-konvensjonen på lik linje med Norge, men har altså forstått viktigheten av å regulere ulvebestanden også av bevaringsmessige hensyn. Det er et paradoks at myndighetene i to så sammenlignbare land tolker forpliktelsene etter Bern-konvensjonen så ulikt. NORSKOG mener at norske myndigheter må slutte å skyve Bern-konvensjonen foran seg som et «juridisk alibi» for det som egentlig er manglende politisk vilje. I arbeidet med å endre lovverket må norske myndigheter sette seg inn i den finske forvaltningsmodellen og legge den til grunn i lovarbeidet.

Reklamer