Liljekonvall, Foto: Reidar Nordkveldemoen

Liljekonvall er en vakker vårblomstrende plante som på grunn av sine velduftende blomster er meget populær, og som derfor ofte dyrkes som hageplante. Planten trives i fuktig jord på lyse steder i skogen eller i steinrike skråninger.

Vanlig vårplante nord til Nordland, opp til 1240 moh. i Hordaland.

Med sine skinnende hvite klokker og behagelige duft, er liljekonvall en av våre mest kjære vårblomster. Planten brukes ofte i brudebuketter, og i blomsterspråket står liljekonvallen for renhet og uskyld.

Slektsnavnet Convallaira betyr «lilje i dalen», og det engelske navnet Lily of the Valley er en direkte oversettelse av dette. Artsnavnet majalis viser til at planten blomstrer i mai. Gamle norske navn på liljekonvall som inneholder ordene skjørpe eller vipe, kommer av en barnelek som går ut på å holde et blad mellom tommelfingrene og blåse gjennom spalten for å frembringe en hvinende lyd.

Liljekonvall har vært brukt som medisinplante fra langt tilbake i tid. I russisk folkemedisin har planten vært anvendt ved hjertelidelser, vatersott og epilepsi. Liljekonvallblomster overhelt med vin ble ansett som et universalmiddel, og urten ble også brukt i kjærlighetsdrikker. Tørkede og pulveriserte blomster virker irriterende på slimhinnene og fremkaller kraftig nysing. De ble derfor brukt som nysepulver, da man mente at slimet i luftveiene var bærer av sykdommer, og derfor noe som man måtte bli kvitt. Man trodde dessuten at nysing gjorde hjernen klar og skarp. Denne anvendelsen av liljekonvall gjenspeiles i det gamle norske navnet nyseblad. Liljekonvall er ellers blitt brukt som middel mot forkjølelse, snue, heshet og magevondt, men med tanke på urtens giftighet måtte slik behandling ha vært temmelig farlig.