Mett og tilfreds etter et større inntak av nykokte reker med skummende fluidum som tilbehør, sitter jeg og døser i godstolen lørdagskvelden før påske.

På ett tv borte i kroken får deltagerne i ett norsk humor program lov til å gapskratte av sine egne vitser sammen med en hermetisk latter. Uten helt å forstå underholdningsverdien av det jeg vil kalle små mobbing, fører heller mitt velbehag etter et bedre måltid meg mer og mer inn i søvnens verden.

Brått blir jeg kalt tilbake til livet av en intens kakking på ytterdøra. Småirritert, men nysgjerrig fikk jeg kreket meg opp av stolen for å få stoppet det infernalske bråket. Ute på trappa ble jeg møtt av ei ilter påskehøne med avkom. Hun presenterte seg som Agda og fortalte at hun i flere år hadde arbeidet som slumsøster og underholdningsartist på Svinesund ved vrikkende på stjerten under fremføringen av fugledansen. Men at hun nå var blitt arbeidsledig på grunn av en katastrofal synkende interesse for etablissementet.

Under sin søknad om arbeidsledighetstrygd hadde myndighetene funnet ut at hun egentlig var italiensk av fødsel og at hun dermed hadde jobbet uten arbeidstillatelse, noe som medførte at de hadde utvist henne. Så derfor var hun nå kommet som flyktning over grensa for å søke asyl i Norge, uten en tanke på at alle offentlige kontorer var stengt for påske. Med ekstra kraft i kaklinga forlangte hun å få husrom hos meg inntil videre, fordi hun mente at jeg var en av dem som var skylt i hennes skjebne. Jeg måtte bare ikke tro at hun ikke hadde lagt merke til meg. Der jeg på min handletur hadde travet forbi hennes arbeidsplass med ei handlevogn full av både lammekjøtt og andre suspekte kjøttvarer, uten å stikke innom ei gammel velkjent høne.

Mine forsiktige protester og antydninger om hvorfor hun ikke heller kunne overnatte hos faren til ett av sine mange avkom. Utløste en slik ilter kakling, at det innimellom gikk over til svensk galing. Det meste uforståelig, men jeg forsto da såpass at hun ikke var noen flyfille fordi om hun satt igjen med en skokk med faderløse unger og at jeg nå var blitt plassert i samme bås som alle de andre mannlige og ubrukelige gjøkene. Med omsorg for nabolaget og med dotter i ørene inviterte jeg henne derfor inn.

Min planlagte påsketur har jeg nå måtte skrinlegge på grunn av ett iltert fjørkre. Lurer på om jeg tør å legge frem et forslag om hun ikke heller burde ta seg en tur over dammen til sin kusine Klara Klukk i Andeby. Kanskje lurt å la henne få roet seg ned litt først. Men om det skulle være noen der ute som har lyst til å overta ansvaret for ei gammel velbrukt høne, så er det bare å si ifra. Hun mutter litt og begynner å bli noe fjørløs på enkelte utsatte steder, men er ellers stort sett ok.