Lussekatter mest populære hos de unge ….

Lussekatter er en viktig del av unge voksnes førjulstradisjoner. Nesten hver tredje nordmann mellom 18 og 29 år har tradisjon for å bake lussekatter i førjulstiden.

Lussekatter, Foto: Matprat

Tallene kommer fra en fersk spørreundersøkelse om nordmenns julevaner, utført av YouGov for Opplysningskontoret for brød og korn og MatPrat.

Undersøkelsen viser at 17 prosent av den norske befolkningen har baking av lusekatter som tradisjon, men så mye som 28 prosent av de mellom 18 og 29 år sier at denne førjulstradisjonen er viktig for dem. 

– Når kveldene er på sitt mørkeste i året, er det gøy å se at mange korter ned ventetiden mot jul med deilige, myke boller med safransmak, sier daglig leder Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn. 

Svenske og tyske tradisjoner

Både skikken med lussekatter og navnet på bakverket kommer opprinnelig fra Sverige. Et eldre, ofte lokalt svensk navn har vært «döfvelskatt» eller «dyvelskatt», som betyr «djevelkatt».

Skikken med lussekatter skal ifølge en teori opprinnelig ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga de slemme barna juling, mens en Kristus-skikkelse i form av et barn delte ut boller til alle de snille.

For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder.

– Safran symboliserer sola og lyset. Spiralformene som er et gjennomgående tema i de ulike figurene i bakverket, er også eldgamle symboler på sol og liv, forteller Torunn Nordbø. 

Fra gammelt av fikk gjerne buskapen i Sverige noe ekstra godt, en «lussebit» for å verne seg mot onde makter den farlige lussenatten. Etter hvert ble det skikk at også menneskene fikk en ekstra god frokost på Luciadagen.

– På begynnelsen av 1800-tallet ble det vanlig på storgårder i Vest-Sverige at en ung kvinne, utkledd som engel med en krans av levende lys i håret, serverte lussefrokost for herskapet før soloppgang på Luciadagen. Dette er sannsynligvis opphavet til skikken med servering av lussekatter, sier Nordbø.

Lussekatter for alle

Den enkleste snarveien for noen ferske safranboller på Luciadagen er å ta en tur innom sitt nærmeste bakeri på dagen. For de som vil bake selv, finnes det flere muligheter. 

– Den tradisjonelle oppskriften vår på lussekatter har i alle år vært populær, men nå ser vi også at lussekatter bakt med den japanske tangzhong-metoden prøves ut av stadig flere, sier Nordbø.  

Tangzhong-metoden gir ekstra luftig og saftig bakst med lengre holdbarhet. Metoden innebærer å lage en jevning av en del av melet sammen med noe av væsken, før resten av ingrediensene tilsettes. 

For å bidra til at alle kan nyte fersk safranbakst i år, har Opplysningskontoret for brød og korn også utviklet oppskrifter på glutenfrie og veganske lussekatter.  

– Uansett hvilken oppskrift man bruker, anbefaler vi å lage en safranlake når man baker lussekatter. Det er slik profesjonelle bakere gjør det for å få bedre frem den fine fargen og gode smaken i safrankrydderet, sier Nordbø.

Safranlake lager man ved å koke sukkerlake av en halv desiliter vann og 25 gram sukker, og deretter tilsette safran. Laken bør stå i minst tre timer før den brukes i baksten, men kan gjerne stå over natten.