Hun kjemper for de små – og for det store naturmangfoldet |

Av Kjell Harangen.

Med bakgrunn som kunstner, lærer, politiker, naturverner og fotograf har Monica Marcella Kjærstad hatt mange roller underveis. Men det er særlig én ting som går igjen: et sterkt engasjement for naturen og alt som lever i den.

Monica Marcella Kjærstad Foto: Kjell Harangen ©

Til daglig er hun prosjektleder i La Humla Suse, en organisasjon som arbeider for å øke kunnskapen om humler, pollinerende insekter og naturmangfold, blant annet i samarbeid med Miljødepartementet. Gjennom foredrag, kurs, aktiviteter og humlevandringer inviterer hun mennesker inn i en verden mange kanskje går rett forbi.

For ofte skal det ikke mer til enn å stoppe opp og se litt nærmere. Plutselig oppdager man hvor mye liv som finnes i enga, langs veikanten eller i hagen.

De små gjør en stor jobb

Humler og andre pollinerende insekter er små, men betydningen deres er desto større. Når de flyr fra blomst til blomst og frakter med seg pollen, bidrar de til at planter kan formere seg. Pollineringen er en grunnleggende del av naturens kretsløp og har samtidig stor betydning for matproduksjonen vår.

Likevel er det lett å ta dette samspillet for gitt.

For Kjærstad kan humla fungere som en slags maskot for alle de andre insektene og organismene vi deler verden med.

– For meg er det viktig at vi ser og blir kjent med flere av organismene vi lever sammen med, og at vi ser omgivelsene våre også som andre arters leveområder, sier hun.

Gjennom humlevandringer mange steder i Norge viser hun fram arter, forteller historiene deres og forsøker å gi deltakerne et nytt blikk på naturen rundt seg. Målet er ikke bare at man skal lære å skille én humleart fra en annen.

Det handler om å skape nysgjerrighet – og kanskje også en følelse av tilhørighet og ansvar.

Når vi lærer å se

Naturmangfold handler nemlig ikke bare om de store og spektakulære artene. Det handler om insektene, plantene og alle de andre organismene som sammen utgjør kompliserte og sårbare økosystemer.

Kjærstad mener at det å bli kjent med andre former for liv også kan gi noe tilbake til oss mennesker.

– Jeg har tro på at det å bli kjent med andre former å eksistere på også gir mye livsglede tilbake til oss selv.

Derfor er hun også opptatt av hvordan vi formidler kunnskap om naturen. Det verbale og billedlige kan kombineres med skapende arbeid, håndverk og friluftsliv. Det viktigste er kanskje å møtes ute, der artene faktisk lever – og oppleve og sanse naturen sammen.

For et foredrag har sine begrensninger. Kjærstad ønsker derfor også å skape arenaer og møteplasser der mennesker kan komme tettere på naturen.

Det handler om å lære med mer enn bare hodet.

Et ansvar for framtiden

Når vi lærer å se de små artene rundt oss, blir det også lettere å forstå det store bildet. Naturmangfoldet finnes ikke bare langt inne i skogen eller i spektakulære naturområder. Det finnes rett utenfor døra, og det er fullt av liv vi har all grunn til å ta vare på.

Kjærstad mener særlig vi voksne har et ansvar for at barn får et nært og fortrolig forhold til dyrelivet.

– Vi har ansvar for at barn blir fortrolige med dyrelivet, og at vi sørger for at naturen i fremtiden også inneholder ville dyr – både de vanlige og de sjeldne.

Kanskje begynner det nettopp med å stoppe opp.

Se en humle.

Følge den med blikket fra blomst til blomst.

Og oppdage at verden rundt oss er et hjem – ikke bare for oss, men for et mylder av andre arter.