Tekst og Foto: Kjell Harangen ©

Hun har røtter på Steinsholt, utdanning fra Trondheim, og Oslo. I dag bruker Inger Lene Hustuft sin fagkunnskap til å hjelpe blinde elever over hele landet. På fritiden søker hun gjerne mot fjell, høyder og nye utfordringer.

Inger Lene Hustuft er lardøling. Hun er født og oppvokst på Bergan på Steinsholt.

Som så mange andre unge fra bygda dro hun ut for å ta utdanning og finne sin egen vei. Men historien hennes er også historien om hvordan man kan ta med seg røttene hjemmefra, selv om livet etter hvert fører en til andre steder.

I dag er hun synspedagog i Statped – et yrke de færreste kanskje kjenner så godt til, men som har stor betydning for dem som trenger denne kompetansen.

Inger Lene arbeider spesielt med blinde elever. Som veileder og rådgiver bistår hun lærere og skoler som har blinde elever, og arbeidsdagene kan derfor finne sted på skoler mange forskjellige steder i Norge.

Kontoret hennes er i Holmestrand, mens deler av arbeidstiden foregår fra hjemmekontoret i Svarstad.

– Det er kanskje et yrke som ikke er så kjent, men det er et yrke det er viktig å fortelle om, sier Inger Lene.

Et fagfelt som trenger flere

Inger Lene har vært i arbeidslivet siden hun avsluttet utdannelsen i 2000. Siden 2009 har Statped vært arbeidsplassen.

Det betyr 26 år med faglig utvikling, erfaring og møter med elever, lærere og skoler over hele landet.

Hun forteller samtidig at det er behov for flere synspedagoger.

Det er viktig å utdanne nye fagfolk dersom denne kompetansen skal være tilgjengelig også i framtiden. Det har også over tid vært pekt på mangel på synspedagoger i Norge, blant annet av Norges Blindeforbund og fagmiljøer på området.

De færreste kommuner har egne ansatte synspedagoger.  Bare enkelte større byer har slike egne ressurser, blant annet innen voksenopplæring eller spesialisttjenester.

Det gjør arbeidet til fagfolk som Inger Lene desto viktigere.

Fra Trondheim og Oslo – tilbake til røttene

Selv om hun er vaskeekte lardøling, startet voksenlivet et annet sted.

Først gikk turen til Trondheim, hvor hun bodde i tre år mens hun tok utdannelsen. Deretter ble Oslo hjemstedet i ti år.

Men etter hvert begynte lengselen etter røttene å trekke familien tilbake.

For 19 år siden kom hun og familien til Svarstad. Her har de blitt værende.

Det som en gang var hjemtraktene hun forlot for å utdanne seg og prøve livet andre steder, har igjen blitt stedet hun kaller hjemme.

Når fritiden helst skal inneholde litt høyde

Og når arbeidsdagen er over, er det ikke nødvendigvis sofaen som står øverst på ønskelisten.

Inger Lene har et aktivt fritidsliv. De siste årene har golf fått en stadig større plass, men hun har også lenge hatt sansen for fjell, høyder og opplevelser som gir litt ekstra sug i magen.

Fjellklatring har vært en kjær hobby, og toppturer står også høyt på listen.

Gjerne turer hvor man kjenner at det er litt ekstra langt ned.

Hun har blant annet «dinglet med beina» utenfor både Preikestolen og Trolltunga.

Det er kanskje ikke akkurat turmålene man velger dersom man helst vil ha begge beina godt plantet på bakken.

Men kanskje sier det også noe om Inger Lene.

I jobben hjelper hun andre med å finne fram i en verden som kan være full av utfordringer. På fritiden liker hun selv å utforske, oppleve og utfordre egne grenser.

En lardøling å være stolt av

Historien om Inger Lene er på mange måter historien om en lardøling som fant sitt fag, sitt sted og sine fjell.

Hun er også et godt eksempel på det store mangfoldet av mennesker, yrker og livsveier som finnes blant dem som har røtter i Lardal.

Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen:

Jeg er full av beundring for alle de unge og dyktige menneskene Lardal har fostret opp gjennom årene – mennesker som har reist ut, tatt utdanning, funnet sine egne veier og skapt seg et liv de kan være stolte av.

Men kanskje er det aller hyggeligste at så mange av dem også finner veien hjem igjen.

Takk for at du fortalte oss, Inger Lene Hustuft!