Av: Kjell Harangen

Naturfilmeren­, musikeren og naturverneren som nå har rettet kameraet mot Follsjå i Notodden.

Her møtes skogbruk, naturvern og forvaltning i en konflikt der ulike kartlegginger gir svært forskjellige bilder av naturverdiene. Nå vil Myrvold med filmen sin dokumentere dette skogområdets verdier.

Og han kjenner naturen fra innsiden.

Foto: Privat

Siden år 2000 arbeidet han i NRKs naturredaksjon, fram til 2021, og laget gjennom disse årene en rekke naturfilmer, blant annet for «Ut i naturen». Han er også kjent som en allsidig musiker.

Nå er det imidlertid skogen ved Follsjå i Notodden som har fanget oppmerksomheten.

Her står en konflikt mellom grunneiere og naturverninteresser. På den ene siden ligger planene om hogst. På den andre siden står dokumentasjon som ifølge biologene viser betydelige naturverdier – blant annet arter og livsmiljøer som skal være dårlig eller ikke registrert gjennom skogbrukets ordinære miljøkartlegging.

Foto: Privat

En skog med svært store naturverdier

Det er ikke snakk om hvilken som helst skog.

Skogen rundt Follsjå beskrives av Naturvernforbundet som et unikt landskap med gammel furunaturskog, formet av naturlige skogbranner gjennom hundrevis av år. Slike brannpåvirkede furuskoger er i dag svært sjeldne både i Norge og Europa.

Ifølge Naturvernforbundet har biologer gjort mer enn 8000 funn av 160 rødlistede arter i området. Blant funnene skal det være internasjonalt sjeldne arter som er avhengige av gammel skog, døde trær og naturlige økologiske prosesser som skogbrann.

Fagbiologer beskriver området som et av de viktigste sammenhengende landskapene for brannpåvirket furuskog i lavlandet som fortsatt finnes.

Naturvernforbundet mener derfor at Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på Follsjå-skogene. Samtidig hevder organisasjonen at området nå trues av alvorlige arealendringer gjennom det de omtaler som en bit-for-bit-ødeleggelse, blant annet gjennom «miljøsertifisert» hogst.

Det er disse naturverdiene Ulf Myrvold nå ønsker å dokumentere gjennom film.

To undersøkelser – to virkeligheter?

Noe av det mest interessante ved Follsjå-saken er at uenigheten i stor grad handler om hva som faktisk er registrert i skogen.

Skogbruket benytter blant annet MiS – miljøregistrering i skog. Registreringene skal identifisere viktige miljøverdier slik at skogbruket kan ta hensyn til disse ved planlegging av hogst.

Men nyere biologiske undersøkelser tegner ifølge naturverninteressene et annet bilde av helheten.

En rapport fra Biofokus skal ha avdekket omfattende mangler ved registreringen av miljøverdier i dette skogområdet i Notodden.

Undersøkelsene har blant annet dokumentert en rekke rødlistede arter og andre biologiske verdier som ikke framkommer i skogeiernes registreringer.

Også NINA – Norsk institutt for naturforskning – skal ha bekreftet at området har naturverdier av internasjonal betydning.

Dermed oppstår det grunnleggende spørsmålet:

Hva gjør man når den etablerte skogkartleggingen sier én ting, mens nye biologiske undersøkelser viser noe som er langt mer omfattende?

Og det er her saken blir større enn spørsmålet om bare hogst.

Statsforvalteren må basere beslutningene sine på dokumentasjon og er avhengig av hvilke metoder som er brukt når kartleggingen ble gjennomført, og hva som faktisk ble undersøkt.

I Follsjå-saken har Statsforvalteren lagt vekt på at skogbrukets miljøregistreringer er lovlige og inngår i beslutningsgrunnlaget.

Naturverninteressene viser på sin side til biologiske undersøkelser som de mener dokumenterer naturverdier som ikke er fanget opp i skogbrukets registreringer.

Når kameraet kan vise det kartet ikke viser

Det blir ikke Myrvolds oppgave å dømme i denne faglige og forvaltningsmessige uenigheten. Men han kan gjøre noe annet, han kan vise fram skogen.

Filmen kan dermed bli et viktig dokumentasjonstilskudd fordi et kart kan vise en registrering, en rapport kan beskrive en art, og et saksdokument kan angi et område på et kart. En film kan derimot ta publikum med inn mellom trærne og vise mye av det biologene har funnet gjennom sine undersøkelser.

Gamle trær, død ved, leveområder og arter kan vises slik de faktisk framstår i landskapet. Det gjør naturverdiene konkrete og tilgjengelige også for dem som ikke kjenner skogen fra før.

Dersom filmen kan dokumentere funn som tidligere ikke har vært synlige i de administrative kartene og registreringene, blir det også vanskeligere å betrakte konflikten som bare en diskusjon mellom to sett med dokumenter.

Da står man overfor selve naturen.

En film om mer enn bare skog

Myrvolds film handler dermed ikke bare om et bestemt skogområde i Notodden.

Den kan også bli en fortelling om møtet mellom naturen og systemene vi har laget for å registrere og forvalte den.

Forvaltningssystemet trenger dokumentasjon. Skogbruket trenger forutsigbarhet. Biologene trenger gode kartleggingsmetoder. Naturvernere ønsker å sikre naturverdier.

Og midt i dette står skogen ved Follsjå – og Ulf Myrvold, som har valgt å dokumentere alt dette mens det fortsatt pågår og skogen fortsatt står.

Det kan vise seg å bli filmens viktigste budskap.

Det er her det skjer… Foto: Gunvor Nervold Antonsen