Regjeringen vil redde villaksen, sjøørreten og sjørøya. Men dersom kraftproduksjonens påvirkning på vassdragene ikke blir en del av den samlede vurderingen, risikerer vi å overse vesentlige årsaker til naturkrisen, og i Lågen er dette høyst aktuelt, slik Statsråd Andreas Bjelland Eriksen uttrykte krise for villaksen da han besøkte Lågen og Kjærra i juni 2026.

Den 1. juli 2026 ble det kjent at Klima- og miljødepartementet har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om villaks, sjøørret og sjørøye.

Laksehopp i Kjærrafoss når elva er i form. Foto: Kjell Harangen ©

Bakgrunnen er alvorlig: Rekordlave laksetall, mangelfull kunnskap om sjøørret og sjørøye og fiskebegrensninger som ikke har klart å snu den negative utviklingen.

Målet er å kartlegge truslene, vurdere den samlede påvirkningen fra ulike sektorer og foreslå nye tiltak. Innspillsmøter og høringer skal gjennomføres høsten 2026, og stortingsmeldingen skal etter planen legges fram før utgangen av stortingssesjonen 2027–2028.

Det er positivt at regjeringen tar initiativ. Men enkelte avgrensninger gir grunn til bekymring.

Hvorfor skjermes kraftproduksjonen?

I stortingsmeldingen står det, sitat; .

«Stortingsmeldingen skal også unngå tiltak som vanskeliggjør utvikling av ny kraftproduksjon»

Dersom nye kraftproduksjonstiltak i utgangspunktet skal holdes utenfor denne omgangens vurderinger, er det grunn til å spørre hvor helhetlig arbeidet egentlig blir.

Kraftproduksjon og vassdragsregulering kan påvirke vannføring, vannstand og livsmiljøet for fisk og andre organismer. Store nedtappinger og hyppige endringer i vannføringen kan få konsekvenser for gyteområder, oppvekstvilkår og hele økosystemer.

Også rødlistede arter som elvemuslingen er avhengige av gode og stabile leveområder.

Hvordan skal vi kunne snu den negative utviklingen for laksefiskene dersom vesentlig påvirkning fra kraftproduksjonen ikke vurderes grundig nok?

I Lågen er den problemstillingen særlig aktuell. Store nedtappinger av vannmagasiner og hyppige endringer i vannføringen reiser alvorlige spørsmål om konsekvensene for livet i vassdraget.

Fra Tunhovdfjorden tidligere i sommer da nedtappingen var inntil 17 meter under normalnivå (foto privat )

Når slike forhold diskuteres, må det også undersøkes hvilke miljøskader som oppstår, hvilke arter som rammes, og hvilke tiltak som kan redusere belastningen.

Dette handler ikke om å sette natur og kraftproduksjon opp mot hverandre for enhver pris. Det handler om å erkjenne at kraftproduksjon også har miljøkonsekvenser, og at disse må tas på alvor.

Naturmangfoldloven og hensynet til truede arter kan ikke bare være fine formuleringer på papiret. De må også få betydning når konsekvensene av vassdragsregulering vurderes.

En helhetlig vurdering – eller bare deler av problemet?

Skal den nye stortingsmeldingen føre til reelle forbedringer, må alle vesentlige påvirkningsfaktorer vurderes. Det holder ikke å begrense fisket dersom andre belastninger på bestandene ikke blir tilstrekkelig undersøkt.

Lågen må ikke bli stående på sidelinjen. Kraftproduksjonens påvirkning må inngå i kunnskapsgrunnlaget, og dokumenterte miljøskader må føre til konkrete vurderinger av nødvendige tiltak.

Det er bra at arbeidet nå er i gang. Men resultatet vil avhenge av hvor villige myndighetene er til å ta tak i de vanskelige spørsmålene – også når de berører kraftproduksjonen.

Skal vi redde villaksen, sjøørreten og sjørøya, må vi også våge å stille spørsmål ved hvordan vi regulerer elvene deres.

Nå får vi håpe at arbeidet fører til handling, og ikke bare enda en stortingsmelding med gode intensjoner

Den som lever, får se!

Uttørret elveløp med blant annet elvemusling som ligger igjen etter at elva har trukket seg tilbake grunnet lav vannføring. Foto: Kjell Harangen ©