Tekst: Rolf Petter Børresen

Mett og tilfreds etter et større inntak av nykokte reker og med skummende fluidum som tilbehør. Sitter jeg og døser i godstolen lørdagskvelden før påske. På ett tv borte i kroken av stua. Får deltagerne i ett norsk humor program, lov til å gapskratte i fred av sine egne platte vitser. Uten helt å forstå underholdningsverdien av det jeg vil kalle små mobbing. Fører heller mitt velbehag etter et bedre måltid, meg mer og mer inn i søvnens verden. Brått blir jeg kalt tilbake til livet av en intens kakking på ytterdøra. Småirritert, men nysgjerrig, fikk jeg kreket meg opp av stolen for å få stoppet det infernalske bråket. Ute på trappa ble jeg møtt av ei ilter påskehøne med avkom. Hun presenterte seg som Agda. Og fortalte at hun i flere år hadde arbeidet som slumsøster og underholdningsartist på Svinesund. Dette ved å vrikke forførende på stjerten under fremføringen av fugledansen. Men at hun nå var blitt arbeidsledig på grunn av en katastrofal synkende interesse for etablissementet. Under sin søknad om arbeidsledighetstrygd. Hadde de svenske myndighetene funnet ut at hun egentlig var italiensk av fødsel og at hun dermed hadde jobbet uten arbeidstillatelse. Noe myndighetene tok på dypt alvor. Så istedenfor den forventede trygden, hadde de utvist henne. Det var derfor hun nå var kommet som flyktning over grensa. Hun ville søke asyl i Norge. Men hønsehjernen, hadde ikke ofret en tanke på at alle de norske offentlige ansatte hadde rømt til fjells i påska og at kontorene derfor var stengt. Med ekstra kraft i kaklinga forlangte hun å få husrom hos meg inntil videre. Da jeg var så dum å nevne dette. Fordi hun mente at jeg var en av dem som var skyld i hennes triste skjebne. Jeg måtte bare ikke tro, at hun ikke hadde lagt merke til meg. Der jeg på min handletur hadde travet forbi hennes arbeidsplass med ei handlevogn full av både lammekjøtt og andre suspekte kjøttvarer. Slikt som kalv og kylling. Uten en gang å stikke innom og legge igjen noen kroner hos ei gammel velkjent høne. Med en ildrød kam på skakke. Tittet hun opp på meg med ett mistenksom øye, som om hun tvilte på min legning. Mine forsiktige protester og antydninger, om hvorfor hun ikke heller kunne overnatte hos faren til ett av sine mange avkom. Utløste en slik ilter kakling, at det innimellom gikk over til svensk/ italiensk galing. Det meste uforståelig. Men jeg forsto da såpass. At hun ikke var noen flyfille, fordi om hun fra naturens side var blitt utstyrt med vinger. Og nå utilsiktet satt igjen med en skokk med faderløse unger. Etter en kort pustepause, ristet hun på fjørene og plasserte meg deretter i samme bås som alle de andre mannlige og ubrukelige gjøkene. Med dotter i ørene og omsorg for nabolaget, inviterte jeg henne derfor inn. Min planlagte påsketur har jeg nå derfor måtte skrinlegge på grunn av et iltert fjørkre. Lurer på om jeg tør å legge frem et forslag om, at hun ikke heller burde ta seg en tur over dammen til sin kusine Klara Klukk i Andeby. Kanskje lurt å la henne få roet seg litt ned først. Men om det skulle være noen der ute som har lyst til å overta ansvaret for ei gammel velbrukt høne uten eggløsning, så er det bare å si ifra. Hun mutter litt og begynner å bli noe fjørløs på enkelte utsatte steder, men er ellers stort sett ok.GOD PÅSKE TIL DERE ALLE.