Det er nå høysesong for norske epler, og derfor feirer vi Den Norske Epledagen 17. oktober. Dagen ble etablert av Opplysningskontoret for frukt og grønt i 1990 som en bekreftelse på hvilken rolle nettopp eplet har i vårt kosthold.

Totalmarkedet for norske epler løfter seg. Nordmenn vil ha mer norske epler og vi vil ha god kvalitet. Ca. 1000 tonn sendes ukentlig ut med Aroma, Åkerø, Gravenstein og flere andre velsmakende eplesorter. Næringen har ambisiøse planer om en økning på 50 % av norsk frukt innen 2020.

Det er derfor all grunn til å feire Den Norske Epledagen. Denne urfrukten som har blitt nyttet som matemne helt tilbake til steinalderen. Det er forsket fram tusenvis av eplesorter i verden, tilpasset nasjonale og regionale dyrkingsforhold.

Her i landet var det munkene som først begynte med fruktdyrking. De kom fra Frankrike, England og Irland, og skjønte at i lune Hardanger var det gode muligheter for denne fantastiske frukten. Vi har i dag epledyrkingen helt opp til Møre og Romsdal.

Eple er et av de aller viktigste fruktene i verdenshandelen. Her i landet elsker vi epler og har et gjennomsnittsforbruk på 12 kg for hver og en av oss. Eplet har fulgt oss helt tilbake til norrøn tid, der det hadde sin symbolske posisjon med å gi ungdommen tilbake til guder. I den eldre Frostatingsloven het det at straffen for å stjele annen manns eple, var å erstatte verdien og i tillegg betale bøter.

Romerne puslet med epleforedling. Og romerske keisere brukte eplet som et symbol på deres verdenssyn og verdensherredømme. Rikseplene symboliserer kongedømmet og er vanligvis besmykket med flotte juveler. Den første olympiaden ble arrangert i år 776 f. Kr og seierherrene fikk et eple i premie. Dersom det fortsatt er noen som betviler eplets enorme betydning, så kan bibelens beretning om Adam som lot seg friste av Evas deilige eple repeteres. Vi forstår den godeste Adam godt. Vi fristes like mye av eplet i dag.

Hurra for Den Norske Epledagen 17. oktober.