Ulvens egen dvergbendelorm kan smitte mennesker på samme måte som revens dvergbendelorm, og i tillegg smitte hjortedyrene og husdyrene.

Et menneske som smittes av denne har 90% sannsynlighet for å dø.

Veterinær Jan S. Rennesunds kommentar i VG.

Ulvedebatten raser fortsatt. I en tid med mye fokus på dvergbendelorm og strengere regler for å ta hund med til Sverige, kan dette innlegget være verd å lese.

Veterinær Jan S Rennesund forklarer i hovedsak hva det inneholder at ulven har et smittsomt virus og litt rundt hvor skadelig det kan være for mennesker.

Dvergbendelorm-revens

Som veterinær er jeg opplært til at hoveddelen i det norske forsvar mot farlige sykdommer er grensen mot omverdenen. En finmasket brannmur, som vil avvise de fleste smitteangrep på folke- og dyrehelsen, er vårt beste forsvar. Når det gjelder hund har vi kontroll på alle hunder som lovlig krysser grensen. Ved å gi bendelormkur ved grensepassering har vi mulighet til å stoppe eventuell smitte fra hund.

Det er imidlertid store hull i forsvarsverket når det ikke stilles spørsmål ved ulvens rolle i fremtidig spredning av dvergbendelorm. Ulven forflytter seg over store områder på kort tid, og vil spre smitten meget effektivt.

Det finnes to typer dverbendelorm. Jeg skrev i mitt første innlegg om revens dvergbendelorm. Som kan smitte til ulv, hund og mennesker. Et menneske som smittes av denne har 90% sannsynlighet for å dø.

Men ulvens egen dverbendelorm smitter også mennesker på samme måte, og i tillegg hjortedyrene og husdyrene. Dødeligheten av denne er for mennesker 5-10%. En retrospektiv undersøkelse i Romania viste at i årene 1979-1988 ble 8500 mennesker smittet av ulvens dvergbendelorm, med mortalitet på 6%, og med store helseplager for de overlevende. En av de største årsakene til levertransplantasjoner i Mellom-Europa er cyster i leveren, forårsaket av revens- og ulvens bendelorm. Eggene fra disse bendelormene er små og tallrike. De spres lett med vinden over større områder. De er ekstremt motstandsdyktige, og drepes foreksempel ikke ved -18C i en fryser (de trenger -80C i minst 3 dager).

15.februar i år holdt to finske forskere en forelesning i Orsa i Sverige. En av disse var Kaarol Nygren, som tidligere var sjef for Viltcentralen i Finske Karelen. Nygren gjennomførte en undersøkelse i Karelen av slakterester fra elg, som ble samlet inn og analysert. Det viste seg at hver fjerde elg var smittet av dvergbendelorm fra ulv, og hadde utviklet cyster i lungene.

En hel sauebesetning ble smittet av dvergbendelorm etter et ulveangrep, der èn sau ble drept. Resten av besetningen måtte senere slaktes og destrueres etter at smitten ble konstatert i hele flokken.

Dette er dramatisk for både folkehelsen og dyrehelsen i Norge. I tillegg er ulven en stor trussel for vårt hjortevilt. Ikke bare dreper denne lystmorderen en mengde elg, men kommer også til å smitte den resterende stemmen av elg og hjort.

Vår gamle skandinaviske ulvestamme ble utryddet for over 50 år siden. De ulvene vi har i Sverige/Norge idag er finsk/russisk ulv (antagelig blandet med ulovlig utsatt ulv). 10% av ulvene i Finland er smittet av dvergbendelorm. Ulvene «våre» kommer fra disse områdene. 

Jeg gremmes over uforstanden i norsk ulveforvaltning. At våre myndigheter ikke tar grep når det er overveiende sannsynlig at den svensk-norske ulvestammen allerede er, eller blir, smittet av dvergbendelorm, er for meg uforståelig. At man sier at en ulv med friske gener er spesielt verdifullt for Norge, er utrolig. En slike nyinnkommet ulv har minst 10% sannsynlighet for å være smittet i Finland eller Russland før avreise.

Jeg håper inderlig at det ikke sitter politikere i Norge om 10-15 år, som må stilles til ansvar for sin unnfallenhet i dag. 

-Veterinær Jan S. Rennesund.

Reklamer