Ny bok fra Oddvar Schjølberg, «En krigsseilers kamp»

Det var en av sønnene til Norman Bendix som kontaktet forfatteren Oddvar Schjølberg; Kunne det være av interesse å se litt nærmere på farens dagbøker, skipspapirer, seilingskontrakter, mønstringsbøker pluss «et hav» med bilder som faren hadde tatt under konvoiseilasene? I tillegg hadde de også et manus som faren hadde skrevet da han kom hjem etter krigen, men det var liten interesse for dette i de norske forlagene den gang. Og til Normans skuffelse  ble det aldri antatt. Men nå – 38 år etter hans død – kommer biografien om hans fargerike liv på trykk.

Norman Bendix Johannesen fra Kristiansand er ingen romanfigur, og det er heller ingen oppdiktet fortelling i boka som ble lansert på «Krigsseilernes dag» 10. mai på Arkivet i Kristiansand.

Nei – det er en ekte historie som skildres her, fortalt med hans egne ord. Selv om han var en hverdagshelt i krigen til sjøs, søkte han aldri noen heltestatus. Han var ingen kriger – Norman var sjømann.

Han var en av de rundt 45 000 norske sjøfolk som seilte under krigen. Det var heller ikke alle som kom hjem. Hver tiende mann måtte dø for vår frihet.

Tallet er høyt, men husk at hver og en av dem har også sin egen historie. Norman reiste ut som 16-åring i mai 1939 og kom hjem først i august 1945.

Han var bare unggutten da han opplevde kraftige bombeangrep i to franske havnebyer, og senere havnet han midt oppi slaget om Oran 3. juli1940. Dette var et av de største sjøslagene under andre verdenskrig, men han overlevde mot alle odds. Litt senere ble skipet hans tatt i arrest og hele mannskapet måtte bli i Afrika.

Men Norman ville ikke bli i arrest, så han og noen flere rømte over Middelhavet i en stjålet livbåt. De rodde og seilte og kom velberget fram til Spania til tross for storm. Herfra kom han seg videre til England og fortsatte i den norske handelsflåten.

At Norman overlevde konvoifarten i nesten seks år, er en utrolig beretning. Gjennom krigsårene seilte han med forskjellige skip, og han deltok i 49 farefulle konvoier i Atlanterhavet, Stillehavet, Middelhavet, i Det indiske hav og langs Englandskysten. I tillegg var han med i en lang rekke andre oppdrag, da skipet seilte alene uten eskorte.

På mirakuløst vis unngikk han selv å bli torpedert, men han observerte en rekke andre skip som ble torpedert eller bombet i konvoiene. Sammen med mannskapet om bord kjente han på usikkerheten og hjelpeløsheten dag og natt, de hørte skrikene om hjelp fra kamerater som lå lemlestet i sjøen, mens konvoien seilte forbi, uten å stoppe.

Det er hans egne omfattende notater i dagbøkene fra krigsårene som danner grunnlaget for denne boken. I tillegg har vi brukt informasjon fra hans ulike dokumenter, private bilder og brev til familie og venner, samt samtaler med sønnene Vidar, Helge og datteren Else Palma.

Alle navn, skip og steder er autentiske, og handlingene er basert på virkelige hendelser, slik Norman selv fortalte, eller skrev om i sin dagbok, diverse, brev, artikler etc.

Sjøfolkene snakket sjeldent om sine opplevelser. Tausheten var en gjenganger hos dem. Men Norman både skrev og fortalte om sine opplevelser – når det passet slik.

Som krigsseiler hadde han opplevd krigens dramatikk fra ”orkesterplass” om bord i flere skip, og hans øyenvitneskildringer har vært til uvurderlig hjelp til denne boken.

Han behøvde ikke rope høyt eller bruke sterke ord. Nei – hans fortelling står fjellstøtt på egne bein. Selv sa han det slik:

Krig er ikke spenning, det er dødsens alvor. Skulle vi oppleve morgendagen? Eller kanskje sprenges i biter, eller sitte som krøpling for resten av livet? Aldri visste vi om neste angrep, og det kunne komme helt uventet, uten at ubåtene ble oppdaget…

Boken er en unik beretning om en ung sjømanns opplevelser. Et ungt menneske som virkelig har kjent på angsten. Vi reiser sammen med Norman inn i krigens barbariske sider, hvor han forteller om konvoiangrep, minesprengning og rakettvåpen, de flygende bomber over London. Han gir oss et innblikk i sjøfolkenes liv under krigen, i fare natt og dag. Men det er også en reise i kultur, historie og geografi. Ikke minst er det også en reise i Normans indre landskap, og hvor han gir oss et innblikk i det store spørsmålet: Hvordan går det an å tro på en Gud midt i all krigens djevelskap?

Han forteller ikke bare om krigens grusomheter, men han evner også å gi sine venner både trøst og framtidstro – hvis vi kjemper den gode strid.

Det var en av sønnene til Norman Bendix som kontaktet forfatteren Oddvar Schjølberg; Kunne det være av interesse å se litt nærmere på farens dagbøker, skipspapirer, seilingskontrakter, mønstringsbøker pluss «et hav» med bilder som faren hadde tatt under konvoiseilasene? I tillegg hadde de også et manus som faren hadde skrevet da han kom hjem etter krigen, men det var liten interesse for dette i de norske forlagene den gang. Og til Normans skuffelse  ble det aldri antatt. Men nå – 38 år etter hans død – kommer biografien om hans fargerike liv på trykk.

 -Det var som å dukke ned i et skattkammer, forteller Oddvar Schjølberg.

– Her var det viktig dokumentasjon som absolutt må bevares for ettertiden. For det er ingen som kan fortelle dette noe bedre enn de som selv opplevde den, og som var med i første rekke i de ulike frontavsnittene på havet. Og her er unike bilder som aldri har vært publisert tidligere.

All dokumentasjon fra Norman Bendix Johannesen har resultert i denne åpenhjertige boken, om en ung sjømann som seilte vekk fra sin barnetro, men som fant den igjen midt i sjøkrigens ragnarok. Etter flere års livsfarlig seilas fant krigsseileren bokstavelig talt en fredfull havn…